torsdag 13. september 2012

Shit, det funker jo...

Jeg kan ikke fatte det. For bare to uker siden var jeg i startgropa med nye assistenter. 'Endelig', følte jeg at jeg burde tenke; 'æææh, dette går aldri', tenkte jeg. Overvelda; sliten; stressa; forvirra. Der har du meg.

Alle disse fastsatte dagne, dvs. 2-3 pr uke, med alle sine fastsatte timer, 2-3 i slegen her også. Hva skulle jeg bruke de til? Hvordan i all verden skulle jeg forklare hva jeg ville og hvordan jeg ville til de to nyansatte, og trengte jeg i det hele tatt å forklare hvorfor? Gamle bruker-komplekser fra tiden i bofellesskapet tårnet seg opp og hjernen gikk på høygir 24/7 med forberedelser og strategier. Men det tyngste føltes det som, var det å bli kjent. All pratinga. For når jeg er usikker blir jeg veldig stille. Ikke bare stille, men jeg føler for å være fjern også, egentlig. For å være i samme rom som dette nye mennesket er så krevende i seg selv at jeg nesten ikke orker å følge med på det den andre sier. Allikevel tvinger jeg snakkeboksen igang og stiller meg inn på smalltalkfrekvensen. Resultatet er en hjerne som går så på høygir at den føles tom. Det er som du springer alt du kan, men uansett går resten av verden minst ti ganger så fort. Slik går ikke i lengden.

Men så, plutselig er det som om alt retter seg opp. Plutselig vet jeg hva jeg vil og vi får gjort alt, uten at jeg er konstant på allerten. Jeg kan forberede kaffebesøk, rydde i papirer og steke vafler, ja sågar få klipt marsvinklør, og føle vi er samkjørt. Jeg kan konsentrere meg om det som er viktig, om det nå er å være en god vert for besøket mitt eller en god mamma for marsina, uten at jeg sliter meg ut. Jeg har tilogmed energi til å prate og le med assistenten min uten at det føles som et maratonløp.

Den friheten jeg ble så beruset av i starten, den tid det bare var EN å forholde seg til og en kjent en attpå, som jeg trodde lå månedsvis unna og ville koste meg både svette, tårer og søvnløse netter, synes klarere allerede. Skal nok komme styrka ut av dette her også, bare vent!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar