søndag 20. november 2016

De usynlige overgrepene

Dette innlegget skulle jeg egentlig publisere i går, på verdensdagen mot incest og seksuelle overgrep, men pga litt tekniske problemer gikk det dessverre i vasken. Men her kommer det. Det skumleste og åpnesteinnlegget jeg noen sinne har skrevet her inne, som jeg har villet skrive lenge, og plutselig bare visste fra langt inne i sjela et sted, at jeg var klar til å formidle.

Til slutt vil jeg bare få advare om at dette kan være sterk og vond lesning for enkelte. Spesielt teksten innenfor stjernemarkeringen.

I dag er det den internasjonale dagen mot incest og seksuelle overgrep. En dag hvor et svært tabubelagt tema skal løftes fram i lyset. Tales ihjel, ikke ties ihjel. Selv har jeg tiet lenge, men i dag vil jeg snakke.

 Jeg vil snakke om noe som får meg til å skamme meg over meg selv og min historie. Som får meg til å tenke jeg er en feilvare, selv blant andre overgrepsutsatte. Jeg vil fortelle om de usynlige overgrepene. Det som kanskje ikke ser ut som overgrep på overflaten, men er det likevel.

"Hva er seksuelle overgrep? Det er for eksempel når noen tar deg på tissen uten at du vil det. Eller at noen tvinger deg til å ta på andres tiss.
Slik som dette har jeg lest på flere nettsider om overgrep som er beregnet på barn."
Jeg leser. Jeg tenker, og barnet inni meg protesterer.
Det er ikke meg de snakker om.
Noe slikt har aldri skjedd meg.
Jeg kan vel ikke ha opplevd overgrep, da.

Men i så fall, hvorfor kan kroppen ennå, så mange år etter, bli til en følelsesløs, vektløs ting når noen vil ha en klem?

Og hvorfor blir jeg stadig så kvalm av å se kjærlighetsscener på film? De scenene med den innledende flørtingen og kjærtegnene, like før lyset slukkes og lerretet går i svart.


*****

Noen sa det til meg da jeg var liten,
at å bli tatt på kroppen der og der, sånn og slik, det er ikke lov i Norge.
"Men det VI gjør er noe annet, noe fint, og hvertfall IKKE overgrep."
Og så kom hendene. De varme hendene
På kroppen min, som nesten sluttet og eksistere.
Bare hodet var igjen,
som et vitne til stemmens sannhet.
Og leken som sprang ut av trygghet og hengivenhet, ble noe annet. Noe farlig.
Ikke brutalt, rått eller smertefullt.
Jeg ble ikke en gang tatt på de mest forbudte stedene.
Men like fullt føltes det hele som en farlig drøm, der alt var feil.

Men det var ikke overgrep... det visste jeg bare
Blind som jeg var for stemmens makt. Som sa det var rett og naturlig. Hvor fint det var, det vi gjorde.
Så mye makt hadde stemmen, at jeg sa jeg var med på det. Fordi jeg trodde det var sant...

Så hvorfor føltes det så feil? Og så feil at det føltes feil, når det skulle være fint.

*****

Incest. Jeg smaker på ordet og kan ikke tro på det. Men jeg prøver. Prøver å si til meg selv at jeg var bare et barn. Et barn som søkte vennlighet. Som alltid gikk på tå hev mellom rødglødende sinne, isnende forakt, kvelende avmakt og altoppslukende kjærlighet. Et barn. Som trodde alt vondt var min feil, og bare ville gjøre det godt igjen, i jakten på å bli sett som den jeg var. Prisgitt den jeg var nær, som andre barn. Programmert fra naturens side til å stole på mine nærmeste, og dermed så altfor lett å manipulere.

For noen år tilbake fikk jeg spørsmål om hvordan man kunne ha fortalt meg om seksuelle overgrep, på en måte så jeg forsto hva det var som skjedde med meg. Et vanskelig spørsmål jeg har tenkt mye på, og forgjeves forsøkt å finne ut av. Jeg har lett blant all slags infomateriale og overgrepsdefinisjoner, og stort sett endt opp med å tvile på meg selv. Helt til jeg kom over et innslag på Supernytt der Kripos forklarer hva overgrep er. Selv den lille jenta som sitter fast inni meg og tror nåtid er fortid, kunne godta den. Denne v ideoen og liknende innslag, kan du se her.

Jeg skulle ønske jeg forsto det før. Jeg skulle ønske alle barn forsto det. At de fra de var ganske små, kunne lære om kropp, følelser og seksualitet. Ikke bare om romper og tisser og hva som er helt forbudt for andre å gjøre, men også om gråsonene. Om god og dårlig berøring og om grenser. At det er en forskjell på å gi en klem og en nattasuss, og om noen gjør noe med deg som føles rart og feil. Ingen har lov til det, uansett.

I dag er det den internasjonale dagen mot incest og seksuelle overgrep. En dag jeg vil bruke på å gi en stemme til den som har vært i tvil om sin egen historie, og som lever i fornektelse. Jeg vil vise at overgrep kan ha mange former og uttrykk. Noen er vonde og voldsomme. Andre er bleke, forvirrende og nesten usynlige. Kanskje til og med tilsynelatende normale. Et spekter av hendelser, som alle kan være svært ødeleggende.

Jeg vil også heie på alle barn der ute som går gjennom det samme. Enten de føler på frykt, skyld, skam eller avmakt, eller kanskje ikke forstår hva de føler. Dere er alle like mye verdt, uansett bakgrunn!

Kanskje skal jeg prøve å heie på meg selv også? Hvis jeg klarer...

6 kommentarer:

  1. Jeg heier på deg!
    GEM

    SvarSlett
  2. Heier helt vilt å deg <3

    SvarSlett
  3. Jeg heier også på deg!! Synes du blir tøffere og tøffere og håper folk rundt deg fungerer som kjempeviskelær som kan viske vekk all tvil om din egen historie og gi deg rom til å komme gjennom den videre jobben med å leve med hele historien og hele deg, både fortids- og nåtidsDEG.
    Glad i deg og håper på mange gode øyeblikk for deg! Sender en stor klem som du kan ta i mot i passe store doser ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk <3
      Men for at folk skal kunne hjelpe meg med fortidsviskelæret, må jeg våge å vise frem hva som står på de sidene... og det er ikke bare lett. Men troen på den jeg er i dag, gjør det faktisk lettere å se den jeg var den gang i øynene, så ja, jeg er på rett vei :)
      Mange klemmer til deg, med håp om at vi får litt mer tid sammen i hverandres selskap enn det ble i år <3

      Slett