Tale til en dårlig dag

Muldra, pust!

Google

Stopp den hvileløse flakkinga og sett deg ned. Nei, ikke snurr noe mer på kontorstolen nå, for selvom du tror den indre karusellen vil gjøre deg godt, så gjør den ikke det i lengden. Plant beina i gulvet og våg å være her og nå. Ok, så du er stressa. Du føler deg som verdens verste taper nå. Fordi du sovnet av. Fordi du våknet av drosja som ringte på mobilen din og han, tross påkledning på rekordtid, ikke ventet på deg, og du dermed kom minst tjue minutter for seint til fysio.

Du er redd for framtida nå. Du tror at dette er slutten på det glade, selvstendige livet du var så innstil på å leve. At nå vil alt kollapse, og folk vil stå der med bedreviterminen sin og si "hva var det vi sa?". Men nei, det vil ikke skje.

For tro det eller ei, det er normalt å feile. Alle kan ha en dårlig dag. Selv den beste forsover seg. Ok, så du tenker på at du alltid har slitt med avtaler og rutiner. Du er redd for kjeft og kritikk. For å møte sjåføren som skulle hentet deg og at han vil minne deg på det igjen og igjen, i små, uskyldige kommentarer som like fullt svir. Redd for å virke upålitelig og uansvarlig.

Men det overlever du. Kritikk er nok ikke så farlig som du tror, og det er jo ikke ensbetydende med at du er et dårlig menneske!

Så du trodde det skulle bli annerledes, bare du flyttet? Men ærlig talt, du kan ikke forvente å snu alt på en dag! Tenk på hvor lenge du har strevd med å få hverdagen til å gå rundt. Hvor mye du må lære og erfare, fordi forholdene du levde under har holdt deg til bake det meste av livet.

Du har dager og uker og måneder på å gjøre det bra igjen. Tenk så fantastisk det er, å ha sånt et forbedringspotensiale, og attpåtil ha lyst til å gjøre noe med det :-D