Tidlig morgen. Jeg er nettopp våknet av dvalen, ligger og stirrer opp i taket med surrende radio i bakgrunnen.
Stor&Trygg: Herregud, jeg er nettopp våknet, og tenk, her skal jeg våkne imorgen også, og i overimorgen, og i mange år framover. Så ufattelig. Så sprøtt. Så fantastisk!
Liten&Redd: Men... klokka er jo bare kvart på sju og jeg skal ikke ut før klokka halv to idag. Så mange timer å være alene. Så¨mye tid å fylle. Hva skal jeg gjøre med all denne tida?
Stor&Trygg: Neimen, husker du ikke hvordan det var, da? Enten så lå du og sov på denne tida her. Eller så gikk du bare rundt og ventet i uvisshet. Grudde for at noen skulle komme inn. Var det noe bedre?
Liten&Redd: Njaeei, nei, egentlig ikke. Men, hva om jeg bare blir gående rundt her også, uten å få gjort noe?
Stor&Trygg: Og så? Her er det ingen andre vi må gjøre tilfreds enn oss selv. Her er det ingen du trenger være redd for skal overvåke og inspisere. Fortelle hva du trenger osv. For du vil vel ikke tilbake dit?
Liten&Redd: NEI!
Stor&Trygg: Der ser du.
Liten&Redd: Men der hadde jeg jo treffstedet jeg kunne gå til iallfall, om alt anna slo feil.
Stor&Trygg: Ja, der var du jo SÅ ofte. Ikke akkurat. Vel, så hadde du god kontakt med leder B og bikkja hennes. Men ærlig talt, hvor hjemme følte du deg egentlig der, blant de andre brukerne?
Liten&Redd: Jo, ja, men jeg visste iallfall at jeg hadde et tilbud. Selvom det ikke akkurat passa meg... sånn egentlig.
Stor&Trygg: Du er redd for at det skal bli sånn som det var før vi flytta til boligen, du. Den tida vi snudde døgnet, glemte å spise og surra rundt i vår egen fantasiverden det meste av tida. Ja jeg vet det var trist. Men vi kommer aldri dit igjen! Jeg er for trygg nå, og har lagt et godt fundament for å bli enda tryggere. Nå vet jeg hvem jeg er!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar