torsdag 26. desember 2013

Hjem å bygge et liv

Det er fem dager siden jeg kom hjem, fra den første plassen jeg har følt meg TRYGG på hvem vet hvor mange år. På det stedet hvor jeg både har hatt det så ufattelig godt, og ubeskrivelig tøft på samme tid. (Den konbinasjonen sku'kke vært mulig ut fra min logiske sans, men det er nå så...) Fredag var det altså slutt, og på tide å prøve seg på det virkelige liv igjen. At det sku bli tøft å komme hjem, vel, det var jeg forsåvidt klar over, på et slags teoretisk vis, men akkurathvor SABLA TØFT og på hvilken måte det skulle utarte seg de første par dagene etter, det var det ingenting som kunne forberedt meg på. Ingen kunne fått meg til å tro at ville føles som grunnen jeg sto på forsvant under meg og jeg ble virvlet ned i et mørkt hull, så breddfullt av savn og sårbarhet. Herregud, jeg visste ikke det var mulig å savne noe eller noen så sterkt en gang, jeg - langt mindre en institusjon - men det er altså fullt mulig.

Hvordan skulle jeg overleve de neste dagene med alt dette kaoset inni meg, før jeg fikk møte disse fantastiske menneskene igjen og bli sett for den jeg er? For ikke å snakke om ukene, månedene, ja kanskje til og med et helt år. Så lang tid kan det i verste fall ta før jeg får komme tilbake for en ny arbeidsøkt i disse trygge omgivelsene. At det fins muligheter for å komme dit etpar uker i slengen for å få et pusterom fra hverdagen, se det var det liten trøst i. det er jo her hjemme jeg skal bygge videre på det jeg har lært, og hvordan i huleste er det mulig å gjenskape den tryggheten noe annet sted, tenkte jeg.

Etter fem dager, atskillige timer søvn og enda flere tårer, for ikke å glemme den store bøygen som også kalles julaften, tør jeg påstå jeg har overlevd ganske så godt og med vettet noenlunde i behold. :) Og hva skylles det? Jo, for en stor del ting jeg har lært disse ti ukene. Ikke det jeg tenker på som klassiske polikliniske hverdagsstrategier som lett føles som en eneste lang todo-liste jeg uansett ikke husker å se på. Dette er mer som et verktøyskrin fyllt av medmenneskelighet, som hjelper meg å snakke MED, ikke MOT alt det indre kaoset. Verktøy for å plukke fra hverandre og forstå alle de motstridende kreftene og behandle dem med respekt.

Egentlig var tanken å skrive om alle erfaringene jeg har gjort disse dagene etter hjemkomsten, alt i ett innlegg. Men da jeg innså at dette bare var innledninga og at jeg ikke var halvferdig en gang :P konkluderte jeg med at dette nok må deles opp litt, både for mine leseres del, men også min egen.

Her kommer det nok flere innlegg med tiden, håper jeg.

Jeg er hvertfall jemme igjen og holder, om ikke hele hodet, så hvertfall nesetippen over vannet, og fotfestet kommer seg dag for dag, det også. :-)

3 kommentarer:

  1. Tryggheten vil nok komme etterhvert skal du se....om d vil kreve jobbing ja men d kommer.....du har jort en fantastisk jobb allerede!!! <3 <3 <3 glad i deg vennen å støtter deg gjennom ALT! D skal jeg love deg! Å døra mi er ALLTID åpen!!!!!!

    SvarSlett